Espresso House i hardt vær - hva kan de gjøre?
Av Arne Harket (lesetid ca. 3 minutter)
I SCG liker vi å skrive positivt om selskaper, men når noen til de grader ser bort ifra sine plikter og samfunnsansvar som Espresso House, da fortjener de at vi belyser det fra vårt ståsted.
Den siste tiden har ugunstige arbeidsforhold kommet til overflaten i Espresso House, blant annet gjennom en artikkelserie i DN. Der kan man lese om en kultur bestående av overvåkning, uforutsigbarhet, høyt arbeidspress og sterk styring og kontroll gjennom lederkanalen. Flere brudd på arbeidsmiljøloven er avdekket.
De fleste forstår jo at resultatet av en slik kultur er stress, sykemeldinger, triste og handlingslammede ansatte som mister lojalitet og arbeidslyst. Og man får det vi kaller negative strømninger i kulturen, som igjen påvirker produktivitet, kundetilfredshet og naturligvis medarbeidertilfredshet.
Ikke et engangstilfelle
Negativt stress i norsk arbeidsliv er ikke noe nytt fenomen. En større nasjonal analyse SCG fikk utført i 2018 viser at 28 % eller 516.000 av heltidsansatte i norsk arbeidsliv sier de opplever stress som i stor aller i svært stor grad påvirker dem på en negativ måte. I tillegg sier 20 %, eller 366.000 personer, at stressbelastningen i stor eller i svært stor grad påvirker jobbproduktiviteten.
Som våre tall viser er det flere enn Espresso House som sliter med sykefravær og negativitet grunnet dårlig ledelse- og organisasjonskultur. Og for dem er situasjonen enda verre, for situasjonen når ikke dagens lys. Det har den heldigvis gjort for Espresso House.
En kort betraktning om teamet
Arbeid med stress er et relativt nytt tema i norsk arbeidsliv. Stress er et sammensatt tema og veldig mange ledere forstår ikke, eller setter seg ikke inn i årsaks-sammenhengene. Vi ser også at mange ledere støtter seg til klimaundersøkelser som viser at ansatte i organisasjonen er fornøyd med sin arbeidsplass. Problemet med mange av disse klimaundersøkelsene er at de i liten grad greier å avdekke forhold knyttet til stress.
To av årsakene er at spørsmålene som brukes ikke godt nok avdekker stress-fenomenet. Det andre er at negativt stress og konsekvenser av det er forbundet med tabu og skam og det er ingen kultur i organisasjonen for å snakke om temaet. På mange måter er stress som teama der psykisk helse var for tretten år siden, inntil daværende statsminister Kjell Magne Bondevik satt søkelys og ord på dette gjennom å være åpen om den psykiske sykdommen som rammet ham i 2006. Med andre ord et tema som trenger mye mer belysning og flere i ledende stillinger må interessere seg for disse årsakssammenhengene.
Dette kan Espresso House gjøre
Hva kan så Espresso House, eller andre virksomheter som siter med dårlig organisasjonskultur og høyt sykefravær gjøre? Vi lister opp seks konkrete områder:
· Sørg for å utvikle en transparent og forutsigbar kultur
· Vær glad for at ansatte vil jobbe hos deg – verdsett dem
· Sørg for rettferdig lønn og anerkjennelse for arbeidet som gjøres
· Gi de myndighet, så ansatte i størst mulig grad kan ta beslutninger i kundegrensesnittet
· Utvikle en kultur hvor folk blir sett og hørt
· Be alle dine ledere til enhver tid å reflektere over følgende:
o Hvordan kan jeg bli mer kompetent i det jeg driver med?
o Hvordan kan jeg utvikle mer oppriktighet?
o Hvordan kan jeg inspirere andre?
o På hvilken måte kan jeg bli mer fremtidsrettet?
Espresso House er i hardt vær. Uten dyktige ansatte har selskapet liten verdi. Men det er ikke selskapet vi synes synd på i dette tilfelle. Det er de ansatte, som hver dag utsettes for dårlig kultur og ledelse. Ansvaret for å utvikle sunne virksomheter ligger hos styret og toppledelsen. I dette tilfellet kan det se ut som styret og toppledelsen i Espresso House har feilet ved kun å ha fokus på den finansielle bunnlinjen. Dyktige styrer og toppledere vet at det også finnes en sosial bunnlinje som må være i balanse. La oss håpe at de skjønner dette fremover, og tar sitt samfunnsansvar.